• Ragdollens personlighet og utvikling.
    Ragdollen er en rolig katt, og elsker somregel sine eiere. Mange synes at de er akkurat som hunder. Den er kjælen og liker å bli dullet med. Den tette, lange pelsen er enkel å holde, ligger etter kroppen og ”skiller” seg når katten rører på seg. Passer bra å ha i et hus, men også like bra i en leilighet. Den kommer lett overens med andre katter, hunder og barn.
    Ragdollkattunger fødes helt hvite, og først etter 3-5 dager ser man svake tegn til farge og tegn på ører, nese, føtter og hale. Ragdollen utvikler seg seint, og fargen er ikke ferdigutvilklet før i 2-3 års alderen. Hannen har en mer markant farge enn hunnen.


  • Den perfekte standarden
    Om man skal avle eller stille ut, må man somregel streve for å finne den kattungen som oppfyller den perfekte standarden, men katten bør i første rekke være som et familiemedlem, og behandles deretter.
    Ragdollen er en stor og kraftig katt med semilang silkeaktig pels. Pelsen skal etter hvert forme en krage rundt halsen og ”nikkersbukser” på bakbeina.
    Hodet skal ha et platt parti mellom ørene, som skal sitte langt fra hverandre og som skal være svakt rundede. Nesen skal ha en lett bøy på den øverste tredjedelen. øynene skal være ovale og alltid blå. Kroppen er lang og muskuløs. Den fullvoksne katten er like bred over skuldrene som over bakparten. Potene skal være store og kraftige med potehår mellom tærne.
    Hunnkatten er betydelig mindre enn hannkatten. Hensyn skal tas til hannkattens kraftige kjeveparti. Kattens utvikling er langsom. Det kan ta rundt 3-4 år før ragdollen er fullvoksen!


  • Hode
    Middelstort hode med bred modifisert kileform med et platt parti mellom ørene.
    Nesen skal ha en lett ”bøy” på den øverste tredelen. Vel utviklede kinn som avsmaler mot ett rundet, velutviklet middelslang nese og velutviklet hake.
    Feil: Smalt hode, oppstoppernese, romersk nese.


  • ører
    Middelsstore, brede ved basen, med avrundet topp. Skal sitte langt fra hverandre med en lett fremadskytning.

  • øyne
    Store og ovale øyne. Ytterste delen av øyet skal være på nivå med basen på øret. Fargen skal være blå. Jo mer intensiv farge, jo bedre, i relasjon med kroppsfargen.


  • Kropp
    Nakken skal være kort og kraftig. Brystet bredt og utviklet. Kroppen skal være lang og muskuløs med medium beinstamme. Mer muskler og tyngre i bakkroppen. Middellange ben, bakbena noe lengre enn frembena, som gjør at rygglinjen ser ut til å slutte et stykke fra bakkroppen mot hodet. Potene skal være store og kraftige, med potehår mellom tærne.
    Feil: Lang og smal nakke. Smalt bryst og cobby kropp. Korte ben, sprikende tær, mangel på potehår.


  • Hale
    Halen skal være lang, velpelset og proposjonerlig mot kroppen. Middels tykk ved roten, smalner noe mot toppen.


  • Pels
    Middels lang. Pelsen skal være tett, myk og silkeaktig. Den skal ligge inntil kroppen og skille seg når katten beveger seg. Pelsen skal være lengst ved ansiktets ytterste kant og rundt halsen, slik at den danner et inntrykk av å ha en krage. Pelsen i ansiktet er kort og blir lengre over ryggen og nedover sidene, buken og bakbena.
    Feil: Kort pels (sesongsvariasjon tillates)



    Ragdollen finnes i tre varianter.

  • Colourpoint
    -n,a,b,c,d,e,f,g,h,j
    Points (ører, maske, ben, hale) skal være bra gjennomfargede og harmonisere med kroppsfargen. Kroppsfargen skal være lysere enn pointsfargen. Myke skiftninger av farge er tillatt på kropp og mage. Snute og tær i overenstemmelse med pointsfargen.
    Feil: Hvite flekker

  • Mitted - 04, hvitflekk
    Points (utenom hake og labber) og kroppsfarge som colourpoint. Hvite hansker på frembena. Bakbenene skal være helt hvite, men ikke lengre opp enn til øvre hase. En hvit stripe skal begynne med brystet og gå bakfra, mellom frembena til undersiden av halen. Haken skal være hvit. Et hvitt bles på nesen kan forekomme.

  • Bi-colour - 03, hvitflekk
    Points (ører, maske og hale) skal være vel avgrensede. I masken skal det være en hvit, omvent V. Buken skal være uten flekker. Hvite ben er ønskelig. Kroppsfargen er en nyanse lysere enn pointsfargen. Hvite flekker på ryggen er tillatt. Snute og tær skal være rosa.
    Feil: Hvitt på ører eller hale

  • De godkjente fargene:
    Brunmasket – n
    Blåmasket – a
    Sjokolademasket –b
    Lillamasket –c
    Rød -d
    Krem -e
    Brunskilpadde-f
    Blåskilpadde-g
    Sjokoladeskilpadde-h
    Lillaskilpadde-j
    Tabby -21


  • De godkjente variantene
    Colourpoint – RAG n, a, b, c, d, e, f, g,h, j-21
    Bi-colour – RAG n 03, a 03, c, 03, d 03, e 03, f 03, g03, h 03, j o3-21
    Mitted – RAG n 04, a 04, b 04, c 04, d 04, e 04, f 04, g 04, h 04, j 04-21

    Tabby, skilpadde, lilla, rød og crème ble godkjent i FIFé i 2005 .


    Oversatt til norsk av: Silje Tungland, kilde: Scandinavian Ragdoll Club.




    Historien om ragdollens oppkomst, starter i 1962 hos ei dame som het Mrs. Ann Baker.
    Hennes tante, Mrs. Pennel, eide en hvit langhåret katt av rasen Angora, som kaltes for Josephine. Josephine interesserte Ann Baker så mye at hun bad om å få parre henne med en av sine birmahanner, og beholde eventuelle kattunger. Josephine fikk et kull som ble ganske storvokste, med blå øyne og relativt lang pels.
    I dette kullet fantes to hanner, Daddy Warbucks og Geuber, som ble de første ragdollkattene, selv om rasen ikke hadde fått noe navn enda. Begge hannene var ”mitted” varianter.


    Mrs. Baker bestemte seg for å forsøke å parre Daddy Warbucks tilbake på Josephine, ettersom hun anså at det var noe spesielt med disse to hannene. Resultatet ble Fugianna, som var en brun bicolour hunn. Vi vet ikke om det ble flere unger i dette kullet, fordi det var bare Fugianna som omtales, og som lagte den linjen som i dag kalles for ”lightside”.
    For ikke å få enda mer innavl, bestemte man seg foor å blande inn en annen rase i avelen, og Ann Baker og en genetiker hun hadde kontakt med, bestemte seg for å avle inn en brun burmeser. Noen påstår at dette var en sort perser, men i det store stamtreet, der alle ekte ragdolls skal kunne spores, står det klart og tydelig ”burmese”. Det som også taler for det, er at Ann Baker ga mange av kattene på den linjen asiatiske navn, som Kyoto, Tiki, Toy Ling, Woo Wong osv for å jamføres med burmesernes forfedre som hadde liknende navn.
    Burmeseren ble i alle fall parret med Daddy Warbucks og man fikk en brun colourpointhunn, Buckwhet. Hun ble parret tilbake på sin far, og de fikk Kyoto, en brun mitted hann, og Tiki, en brun colourpointhunn. Tiki er stammoren for det vi i dag kaller for ”dark-side”.
    Alle disse kattene er registrert under stamnavnet ”Ragedy Ann”.

    Ann Baker begynte å selge sine katter, som hun kalte Ragdolls, men hun holdt et fast grep om avlen, og forbød sine kjøpere å parre sine katter uten ”lisens”, som innebar at man skulle følge hennes regler og anvisninger.
    En oppdretter, Denny Dayton, Blossom Time Cattery, delte ikke Ann Bakers meninger om hvordan kattene skulle avles på, og etter en hard tvist i retten og i medier, så brøt han seg ut og begynte å avle på den måten man avler med andre raser, og herfra har Ragdoll blitt spredd over hele verden.
    Denny Dayton startet Ragdoll Fanciers Club International (RCFI) som har som mål å få rasen godkjent I de ulike amerikanske katteforbundene. Han begynte også å skrive på det store stamtreet, der alle ragdolls skal kunne spores for å kalles ”ekte”.

    Arbeidet i RCFI har vært så vellykket at alle amerikanske forbund godkljente rasen. Første forbundet var NCFA i 1969, og på våren 1993 godkjente det største, men også det viktigste forbundet, CFA, ragdollen som egen rase.


    Oversatt til norsk av Silje Tungland
    Kilder: Ragdollens historia, Scandinavian Ragdoll Club.